Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser er gruppert i tre klynger i DSM-5, basert på lignende egenskaper og symptomer:

 

Klynge A (Eksentriske)

• Paranoid personlighetsforstyrrelse: Innebærer en dyp mistenksomhet og mistro mot andre, uten grunnlag.

• Schizoid personlighetsforstyrrelse: Kjennetegnes ved en mangel på interesse for sosiale relasjoner, en tendens til å føre et isolert liv, og emosjonell kulde.

• Schizotypal personlighetsforstyrrelse: Inkluderer eksentrisk oppførsel og forvrengte tenkemåter. Individer kan oppleve merkelige overbevisninger, tankemønstre, og ha vanskeligheter med å danne nære relasjoner.

 

Klynge B (Dramatiske, Emosjonelle eller Uforutsigbare)

• Antisosial personlighetsforstyrrelse: Preget av en mangel på hensyn for andres rettigheter, impulsivitet, løgn, aggressivitet, og mangel på anger.

• Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD): Inkluderer intensjonelle emosjonelle forstyrrelser, ustabile relasjoner, frykt for forlatelse, og ofte selvskadende oppførsel.

• Histrionisk personlighetsforstyrrelse: Kjennetegnes ved overdreven oppmerksomhetssøking, følelsesmessig overfladiskhet, og suggestibilitet.

• Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Innebærer en følelse av grandiositet, et sterkt behov for beundring, mangel på empati for andre, og ofte en følelse av unikhet eller overlegenhet.

 

Klynge C (Anxious or Fearful)

• Unnvikende (eller engstelig) personlighetsforstyrrelse: Preget av sosial inhibering, følelser av utilstrekkelighet, og en overdreven følsomhet for negativ evaluering.

• Avhengig personlighetsforstyrrelse: Inkluderer et overdrevent behov for å bli tatt vare på, som fører til underdanig og klamrende oppførsel, og frykt for separasjon.

• Tvungen (eller obsessiv-kompulsiv) personlighetsforstyrrelse: Kjennetegnes ved en preokkupasjon med orden, perfeksjonisme, og kontroll, til det punktet at det kan forstyrre oppgavens fullførelse. Dette er forskjellig fra tvangslidelse (OCD), som er en angstlidelse.

 

Diagnostisering og behandling av personlighetsforstyrrelser krever en omfattende vurdering av en psykolog eller psykiater. Behandling kan inkludere psykoterapi, som kognitiv atferdsterapi (CBT) eller dialektisk atferdsterapi (DBT), og noen ganger medikamenter for å håndtere spesifikke symptomer eller samtidige lidelser. Forståelse og behandling av personlighetsforstyrrelser kan være utfordrende, men med riktig støtte og intervensjon, kan individer oppnå bedre funksjon og livskvalitet.