Som man reder, så ligger man – men er det egentlig så enkelt?

Dette gamle ordtaket har vært med oss lenge, og kanskje spesielt når det gjelder livsvalg og konsekvenser. Mange tenker kanskje at hvis man havner i en vanskelig situasjon, som for eksempel et voldelig forhold, så må man ha gjort noe for å "re opp sengen" slik at man fortjener å ligge i den. Men er det egentlig så enkelt? Og hva gjør slike holdninger med mennesker som allerede bærer på skyld og skam?

Jeg skriver dette fordi jeg selv har levd over to tiår i et voldelig forhold, preget av både psykisk og fysisk vold. I etterkant har jeg fått mange kommentarer fra folk som antyder at jeg burde ha kommet meg ut tidligere, eller at jeg selv har skyld i at jeg ble i forholdet så lenge. Disse holdningene sårer, men jeg tror de ofte bunner i en mangel på forståelse for hvor komplekse slike situasjoner er.

Hvorfor blir man i et voldelig forhold?

Det er mange grunner til at mennesker blir i destruktive relasjoner.

1. Manipulasjon og psykisk kontroll

Vold i nære relasjoner handler sjelden bare om slag eller fysisk vold. Psykisk vold kan være like alvorlig, om ikke mer. Manipulasjon, gaslighting og systematisk nedbryting gjør det vanskelig å se klart. Du begynner å tro på det du blir fortalt – at du ikke er verdt noe bedre, at du fortjener det, eller at du ikke kan klare deg uten overgriperen.

2. Trusler og vold

Overgriperen kan true med å skade deg, barna dine eller til og med venner og familie. Noen bruker kriminelle nettverk eller andre maktmidler for å gjøre det farlig å forlate. Når du føler deg fanget, er det ikke et valg – det er overlevelse.

3. Traumebånd

Traumebånd er en sterk emosjonell tilknytning som utvikles mellom en overgriper og den som utsettes for vold. Dette båndet kan gjøre det nesten umulig å forlate forholdet, fordi du blir dratt mellom frykt og håp om forandring.

4. Skam og skyld

Mange som er i voldelige forhold, skammer seg over situasjonen. Man frykter hva andre vil tenke og vil ikke bli sett på som svak eller dum. Overgriperen legger ofte skylden på deg, og etter hvert begynner du å tro på det selv.

5. Håp om forandring

Overgriperen kan være sjarmerende og vise tegn på anger eller forandring, noe som gir håp om at det verste er over. Det er vanskelig å gi slipp på håpet om at ting kan bli bedre.

6. Praktiske og økonomiske hindringer

Å bryte ut av et forhold er ikke bare en psykisk kamp – det kan også være praktisk vanskelig. Økonomisk avhengighet, felles barn og mangel på et støttenettverk gjør det vanskeligere å ta steget ut.

7. Kjærlighet og tilknytning

Selv i voldelige forhold finnes det ofte gode øyeblikk. Man kan være glad i personen – eller i alle fall den personen de var eller kunne vært. Dette gjør det ekstra vondt og vanskelig å gå.

Hva skjer når man møtes med "som man reder, så ligger man"?

Når folk rundt deg uttrykker holdninger som "du kunne ha kommet deg ut tidligere" eller "du må selv ta ansvar for hvor du havner," forsterkes skammen og skylden. Slike kommentarer antyder at du alene er ansvarlig for situasjonen, og de ignorerer helt hvor mye kontroll overgriperen har hatt over livet ditt.

Dette kan føre til at:

• Man blir mer isolert, fordi man ikke tør å dele hva man går gjennom.

• Man bruker enda mer energi på å forklare seg eller forsvare valgene sine.

• Det tar lengre tid å bearbeide traumer, fordi man hele tiden møtes med dømmende holdninger.

Hva kan vi si i stedet?

Hvis du kjenner noen som er eller har vært i et voldelig forhold, kan du gjøre en enorm forskjell ved å møte dem med forståelse og empati.

💙 "Jeg er her for deg."💙 "Du er ikke alene."💙 "Det er ikke din skyld."💙 "Du er utrolig sterk som har kommet deg gjennom dette."

Disse ordene kan bidra til å bryte ned skammen og gi en person muligheten til å bygge seg opp igjen.

Mitt ønske om forståelse

Jeg skriver dette for å øke forståelsen rundt vold i nære relasjoner og for å utfordre holdninger som "som man reder, så ligger man." For meg har det vært en lang og smertefull vei ut av volden, og jeg jobber fremdeles med å bygge opp livet mitt. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha møtt dømmende holdninger, men jeg tror på at vi kan skape mer forståelse og mindre skam rundt dette temaet.

Hvis du leser dette og kjenner deg igjen, vil jeg si:💙 Du er ikke alene. Det er aldri for sent å finne veien ut og starte på nytt. Det er ikke din skyld, og du fortjener et liv uten vold og skam. 💙, og du fortjener et liv uten vold og skam.